| Notater |
- Trolldomsprosessen mot Margit Klingshei, 1682-1687 - s. 66-79
Belinda Lynee, årstall? (masteroppgave i Universitetet i Agder)https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/bitstream/handle/11250/299404/Belinda%20Lynee%20-%205009.pdf?sequence=1
Etter beskyldninger av Halvor Kroke.
Margit ble gitt et godt skussmål av bygda, men ettersom hun hadde gjort seg skyldig i signeri ble hun likevel dømt.
En spesiell trolldomsprosessene som viser et tydelig avvik mellom hva som var de folkelige forestillingene omkring trolldom og hva som var øvrighetens syn på trolldom. Den belyser at allmuen må ha oppfattet signeri som et gode og ikke som trolldom, og at de var villig til å kjempe for denne overbevisningen. Dermed er denne prosessen også med på å understreke at embetsmennene ikke alltid lyktes i å påvirke allmuen med sine trolldomsforestillinger. Saken mot Margit Klingshei gikk over flere omganger. Den var oppe i flere rettsinstanser, og endte med en endelig dom fra overhoffretten i 1687. (Belinda Lynee).
Margit ble dømt til å rømme begge kongerikene og fyrstedømmene i bytinget. Denne dommen er datert 24. mars 1683.
På tross av at Margit ble idømt landflyktighet i 1683 ble hun likevel værende i landet, og trolldomsprosessen mot henne endte ikke her. Allerede året etter, i 1684, stevnet Halvor henne inn igjen. Denne gangen var anklagene mot ham selv svært alvorlige. Halvor hadde drept sin gravide kone med øks. Selv hevdet han at Margit hadde forgjort ham til å gjøre dette.
Halvor Kroke fremla sitt vitnemål for retten og fortalte at han ba Margit om hjelp den gang hans første kone lå syk. Margit svarte at for hjelpen skulle hun ha seks riksdaler. Halvor hadde ingenting å gi henne. Kona lå syk noen år før hun så døde. Andre gang Margit kom til hans hjem bød hun ham å gifte seg med datteren sin. Tredje gang Margit kom var han ikke hjemme, men hun skal ha smurt hans nye kone med noe på hender og føtter. Den fjerde gangen hun kom sa hun at ødegården Kroke skulle være fri for skatt og derpå hadde hun brev.
Vi vet altså ikke om Halvor ble gift med Margits datter, fordi kildene verken bekrefter eller avkrefter dette. Det eneste som står nevnt er at Halvors kone er død og at han har giftet
seg på nytt. På den ene siden kan det tyde på at Halvor har giftet seg med Margits datter ettersom hun kommer innom gården ved flere anledninger, både for å pleie Halvors nye kone uten å kreve betaling (tidligere hadde hun krevd betaling for å gi pleie til Halvors første kone) og for å gi et brev på at Halvors gård skal være fri for skatt og skyld. Margit fremstår her som en som forsøker å hjelpe Halvor og hans kone. Dermed vil det ikke være urimelig å trekke konklusjon om at Halvor har giftet seg med Margits datter. Det som derimot taler imot denne tolkningen er at Halvor hevdet at Margit har forgjort ham til å drepe sin hustru. Om Halvor var gift med Margits datter synes det å være en merkelig påstand når målet hans må ha vært å renvaske seg selv. For hvorfor skulle Margit forgjøre Halvor til å ta livet av sin egen datter? På den annen side kan Halvor ha handlet i frykt eller avsky over å ha vært gift med en trollkvinnes datter? Men denne påstanden synes likevel ikke å bli bekreftet av Halvors vitnemål. Dermed blir det vanskelig å tolke hvem Halvors nye kone er og det forblir et mysterium.
Halvor viste i sitt vitnemål (1683) til at Gunder Li sendte bud etter Margit da Gunder lå syk med blodverk for omtrent ni år siden. Det vil si rundt 1674.
I perioden 1608-1694 er 50 hekseprosesser kjent i Stavanger Amt. I Stavanger ble 12 - 14 brent på bålet i Sandvigå (www.erlingjensen.net/heksebrenning/).
|
